Mandag 14. Oktober, 2002
I g�r var v�ret str�lande vakkert, som det har vore dei siste dagane. S� eg bestemte meg for � kople av med ein liten sykkeltur. Ellen ville kople av p� sin m�te, med snop framfor TV-en.
I byrjinga gjekk turen over Fjellveien fr� �rstad mot Sandviken. Vanlegvis snur eg og syklar tilbake til byen n�r eg har kome til enden av denne vegen, men denne gongen forvilla eg meg opp Munkebotn og byrja stigninga bak Sandviken sjukehus.
Vegen oppover fjellet gjekk forbausande lett, heilt til eg kom til eit kryss. Der kunne eg ta av og sykle p� ein grusveg mot Fl�yen eller eg kunne halde fram p� asfaltert veg, utan � vere sikker p� kvar eg ville ende opp (trur vegen gjekk mot Rundemanen, kanskje). S� eg valde � sykle mot Fl�yen, noko som viste seg � vere eit lite klokt val, med omsyn til kva eg var utstyrt med.
Etter kvart som eg sykla oppover grusvegen merka eg at dei tynne hjula p� hybridsykkelen byrja synke ned i grusen. Som om ikkje det var nok, byrja �g vegen � bli brattare. Og brattare. Snart byrja det � brenne i beina mine og pusten gjekk som eit damplokomotiv. Til slutt m�tte eg gje tapt og ta beina fatt. Pausen p� toppen av Fl�yen var vanvittig deilig, og turen ned att gjekk fort.
I dag syklar eg ikkje.